12. februar 2011

Høiåsmarka, Halden

Kun en stemningsrapport fra en skitur tidligere idag. Snøfallet for et par dager siden og påfølgende kulde har skapt silkeføre. Orvis er rett og slett veldig glad.

Dette området er forøvrig det nærmeste jeg har kommet Femundsmarka uten å befinne meg der. Og rett på utsiden av stuedøra, da.

30. januar 2011

Oppkuven, Nordmarka

Oppkuven, har jeg hørt om mange ganger. Jeg liker lyden av "Oppkuven". Og sånn er det med meg, jeg får lyst til å besøke et område bare på grunn av navnet. Dermed ble det en overnatting, og siden vi var så heldige med været, under åpen himmel.

Området er regulert som en del av Oppkuven-Smeddalen naturreservat, hvilket er Norges strengeste vernebestemmelse for utmarksområder. Én av grunnene er at det i området finnes grantrær som er over fire hundre - 400 - år gamle. Dvs. at noen av disse granene spiret rundt år 1611. Det er så lenge siden at jeg er fristet til å hevde at det skjedde før idéen om Den norske turistforeningen ble unnfanget. Faktisk spirte den grana fjorten år før Sir Isaac Newton ble født, da Johannes Kepler ennå levde, og fem år før Shakespeare døde.

6. oktober 2010

God service fra Hilleberg

Jeg var så uheldig og fikk for en stund siden et hull i teltbunnen på teltet mitt. For å teste servicen, sendte jeg både en mail til Hilleberg og The North Face om det. Jeg skrev i mailen hva som hadde skjedd og at jeg var villig til å betale for stoffbiten.

Fra Hilleberg fikk jeg vederlagsfritt nok nylonstoff til å få reparert gulvet. Det tok ca én uke.

Den andre produsenten, enorme The North Face, som selger fjellutstyr til folk i hele verden, inkludert dansker, fikk jeg også en stoffbit. Den kom til meg etter en to måneders tid og lignet ikke på noe av det jeg hadde spurt om. De hadde sent duk til ytterduken. Men det skal sies, de krevde seg ikke betalt.

24. juli 2010

Seks dager på Hardangervidda

En kamerat som heter Bjørn og jeg (Terje) dro 19. juli til Dyranut med bil for å tilbringe en ukes tid på sentralvidda. Stort sett var det for å kul'en og slappe av. Bare det sistnevnte var vellykket. Vi hadde storørreten på noen ganger, men lot være å dra den opp da den mente at den trivdes noe bedre der den var.

9. juli 2010

Slappa'ta i Innerdalen

En liten visitt til Innerdalen for Terje, som skulle være der sammen med Inger (den beste jenta i verden!) for å slappa'ta på begynnelsen av sommerferien.

6. juli 2010

Knutshøe og hyttetur

Jeg var på vei til Innerdalen og tilbrakte tre dager på hytte sammen noen koselige turkompiser fra OSI-fjell. I løpet av disse dagene tok vi en liten tur over Knutshøe ved Gjende 3. juli. Han som har fått sitt ansikt erstattet av en skosåle, ønsket ikke å dele utseendet sitt med noen, derav kompromisset.

21. juni 2010

Fisking i Boksjøen, Halden

Boksjøen ligger inn mot svenskegrensen sørøst for Halden. På svensk side har våre naboer opprettet en nasjonalpark kalt Tresticklan. I Boksjøen går det ørret, men denne skjønne midtsommerkvelden ville den såvidt bite. Her er broren min, Torkild, etter at han hadde lagt snøret pent ut med fluestanga.

29. mai 2010

Ytre Hvaler nasjonalpark

Hvis man bor i Halden, Østfold, og kunne tenke seg en tur ut i naturen, så er Hvaler et godt alternativ. Her er et par bilder fra det som nå er en del av Ytre Hvaler nasjonalpark, som utgjør et 354 km2 stort område av kysten og havet utenfor Fredrikstad. Parken ble opprettet 26. juni 2009.

4. april 2010

Espa

Alle som har kjørt noen ganger til fjells via E6 forbi Minnesund har sett, vært innom, har fått lyst til å stikke innom, har venner som har stukket innom - nettopp - Espa for å kjøpe boller. Jeg (Terje) var innom tidlig første påskedag på vei fra noen venner på Ringebufjellet, da var det ganske folketomt. Men stedet tiltrekker seg folk fra E6 i fantastiske mengder, like fantastisk som antall boller de planlegger å selge i 2010, nemlig 1,500,000, altså énogenhalvmillion boller. Det er 4109 boller per dag hvis de har åpent 365 dager i året. Det tilsvarer 171 boller i timen. Jippi! Jeg er glad i Espa. Selg mer! Og hvordan? Det antydes på tunnelveggen under E6.

27. mars 2010

John vinner åpen klasse under Hamarlangen 2010

John, som forøvrig ikke alltid tenker på å ta bilder, stilte denne helgen i åpen klasse i et hundekjørerløp kalt Hamarlangen, som overraskende nok gikk på Hamar. En løype på 2 x 50 km skulle tilbakelegges, og skjønt han var eneste (!) deltager i sin klasse, fikk han raskeste tid av alle. Det er tre klasser, i tillegg til åpen klasse, er det også en for 6-spann og en for 8-spann. John stilte med 12 hunder, og sånn jeg ser det, er jo det en fordel hvis hundene ellers er like. 12 hunder er mer utholdende enn 6 eller 8 siden 12 trekker mindre per hund. Men på den annen side, når distansen kun utgjør 100 km, er ikke antall hunder helt avgjørende, om jeg har forstått det riktig. Uansett:

Gratulerer, John!

13. - 18. mars 2010

John er handler under Finnmarksløpet 2010

Hundekjører Frode Wang skulle delta i det korte Finnmarksløpet, det som "kun" er 500 km, og trengte en handler. John stilte opp. Starten gikk lørdag 13. mars og han kom i mål sent mandag 15. mars på en respektabel 19. plass. Det var hele 67 hundekjørere på startstreken, så 19. plass er faktisk veldig respektabelt. John sin oppgave som såkalt handler var å sørge for at Frode hadde det han trengte på hvert sjekkpunkt, som f.eks. bikkjemat, og blir fortalt hvor ting er. På den måten sparer hundekjøreren tid. For det er jo det det dreier seg om. Løpet startet i Alta sentrum og tok kjørerne en god runde over vidda via Skoganvarre og helt øst til Levajok, så tilbake via Karasjok og Jergul. For kart, se her. Det ble derfor en del bilkjøring på John og svært lite søvn, noe som virker å gjelde alle som er involvert i dette løpet. Gjennomsnittelig søvn per natt for dem som kjører det lange Finnmarksløpet på 1000 km, er ca. 2 timer. Sånn holder de på i fem dager.

Finnmarksløpet arrangeres hvert år i begynnelsen av mars. Det er Europas lengste hundeløp. Som hundekjører har man mulighet til å delta i enten det korte løpet (500 km) eller det lange (1000 km). I det korte starter man med 8 hunder, i det lange et 14-spann. Underveis blir man nesten uten unntak nødt til å sette ut hunder som ikke kan fortsette av en eller annen grunn. Det er veterinærer på hvert sjekkpunkt som sørger for at ingen hunder får fortsette hvis de ikke er i stand til det. I det lange løpet må må man komme i mål med minst 6 hunder, i det korte, minst 5. Premien var i 2010 en ATV og noen og seksti tusen for 1000 km, mens 500 km kunne skilte med en litt billigere ATV og 27.000 kroner. Pengepremien går stort sett til å dekke utgiftene under oppholdet, avhengig av hvor godt man er sponset. Det er også en premie for beste hundehold. Den ble i 2010 vunnet av Nina Skramstad.

Resultat 2010: 1. plass: Ralph Johannessen, 2. Robert Sørlie, 3. Bjørnar Andersen. Beste kvinne var Sigrid Ekran på en 6. plass. Finnmarksløpets hjemmeside finner du her.

>> Mer <<

25. februar 2010

John trener hunder

Johns arena er skogene rundt Hurdal. Bikkjene eies av Robert Sørlie, og John har derfor et visst ansvar. Det er disse bikkjene som vinner og har vunnet løp for Sørlie. Treningsrundene gjøres i helgene da han er på jobb resten av uken. Nesten hver helg i vinter har han holdt på med hundekjøring.

10. februar 2010

John er handler under Femundsløpet 2010

Selv om John ikke tok noen bilder, er det et faktum at han var handler for hundekjører Ola Martinsen under Femundsløpet 2010. Det var 400 km Martinsen deltok i. Dessverre måtte han bryte fra en solid 4. plass.

28. - 31. januar 2010

Snøhetta med OSI-fjell

Av en eller annen grunn skal jeg - Terje - arrangere fjellturer i januar. Hvorfor ikke heller vente til mars når været er bedre, solen varmer og dagen er nesten så lang og lys som en sommerdag? Dette var fjerde gangen OSI-fjell, altså fjellgruppa ved Universitetet i Oslo, med håp dro fra det lave Østland til Dovres dronning i det høye Oppland. Bilder kommer senere.

14. - 17. januar 2010

Go'runden i Jotunheimen Øst

Terje arrangerte en 4-dagers tur for OSI-fjell til østre Jotunheimen. Vi kjørte bil til Gardli rett nord for Beitostølen og gikk på ski til Valdresflye. Planen var å gå på en del lett tilgjengelige 2000-metere derfra, mer presist: Vestre Kalvehøgde/2208, Nørdre Kalvehølotinden/2019, Midtre Kalvehøgde/2122, Austre Kalvehøgde/2178, Mugna/2159, Rasletinden/2105 og Austre Rasletinden/2010. Vi var seks stykker, og for å si det sånn, det er mer enn god nok plass til alle på de nevnte toppene. Men januar er januar, og selv om det begynte helt utrolig bra med strålende sol og rundt 12, 15 minus, endte det de siste to(pp) dagene med dårlig sikt, tidvis sterk vind og fremdeles 10, 12 minus. Vi besluttet at vi ikke hadde noe på toppen å gjøre i sånt vær og gikk tilbake til hulen. Ja, hulen, det vil si snøhulen som de andre fem så fremsynt tok seg bryet med å grave ut. Fantastisk fin, nesten som et kapell, med stearinslys og det hele. "Det hele" inkluderer da Ulrik sin ukulele. Og dét til stor glede for oss andre, for når vi ikke hadde flere historier å fortelle, tok han en trall, og når vi hadde en historie å komme med, tok han selv da en trall, og når vi syntes mette, sang han av full hals. Foruten Ulrik, var Marte, Ingrid, Ellinor og André med.

>> Mer <<

18. - 21. desember 2009

Slappa'ta i Trysil

Dette var tredje gang på rad vi dro til Trysil rett før jul. Denne gangen ble John dessverre hjemme fordi han hadde forpliktet seg til å trene hunder for en hundekjører der han bor. Eirik og jeg, Terje, var det altså som dro. Spennende ble det på veien opp, temperaturen falt og falt, særlig da vi hadde kommet et stykke østover. Det begynte da temperaturmåleren i bilen viste -26.5 C, rett etter vi hadde handlet på Elverum. Vi tok bilde av måleren med mobiltelefonene våre. Storveis ble det da den bikket over til -30.0 C. Da ble det mange bilder. Men så falt den videre, og det skulle en ikke tro, ihvertfall ikke om man kommer fra sørøstlandet, hvor man jo synes -20 C er lite (eller 'mye' som man sier ved en feiltagelse). Ved ett tidspunkt stod det -35.0 C på måleren, da - etter å ha tatt de obligatoriske bildene - stoppet vi og gikk ut og pisset. Det måtte være den ultimate temp-testen! Det var ikke noe særlig kaldt. Hmm, tørr luft... Rett før vi skulle parkere bilen og gå videre på ski til hytta (2-3 km), viste måleren -39.5 C. Rekord for oss, selvfølgelig, og derfor mange bilder! Da var det en fem km til parkeringen, fem km i slak oppoverbakke, og da vi kom frem, viste måleren bare usle -28.5 C. Og på hytta, som ligger enda en hundre meter høyere, var den krøpet opp til -22.0 C. Vi må jo si at vi ble litt skuffet.

Lørdagen gikk bort til vind og en aldri så liten tur, bl.a. for å hente en gassovn i bilen. Og da det ble søndag, dro vil til Trysil for å stå alpint. Det var -12.0 C og svært varmt. Til middag hadde vi ribbe og entrecôte, og for å nevne det, til ribba hadde vi ikke noe annet enn surkål til. Og dette er ikke en sånn mannegreie, at vi f.eks. ikke kan/gidder å lage ordentlig mat. Nei, det er svært enkelt. Kjøtt er konge.

>> Mer <<

4. - 6. desember 2009

Terje på hyttetur til Hallingskeid med OSI fjell

I tiden før jul arrangeres det ikke så mange ordinære turer, det blir kanskje et førstehjelpskurs, sesongstart på ski i Bjorli og noen hytteturer. Turen til Hallingskeid var en hyttetur, altså av typen 'bli på hytta og gå på ski'. Da vi kom frem var det ganske fint, etterhvert kom månen og stjernene frem. Vi brukte da tiden flittig til å ta bilder og bare være ute. Orvis fløy rundt og snuset som vanlig. Snø var det ikke så mye av, og hvis det hadde vært noe, lå den nok nede i Voss, for det så ut til at det haddde blåst en hel del i det siste. Da vi våknet neste dag, var det nettopp til vind, mye vind, og den pisket på i retning vest. Etter det hadde roet seg, ble det noen småturer på ski. Neste dag likeså.

Det fine med denne vinden var at om man kom fra Finse, hadde man skikkelig medvind hele veien. Dette fikk vi bekreftet av en gjeng på omtrent tyve stykker som kom fra den retningen. Vi gikk ikke noe langt i det hele tatt, og før vi tok toget tilbake, rakk vi nok en liten tur. Jeg la merke til at uten særlig snø på bakken, er sikten veldig bra i kuling.

Det som gjorde turen litt krydret for min egen del, var den første natten. Da forsøkte jeg å sove ute i en vanlig Jervenduk. Problemet var at det blåste en del og at den rakk meg til knærne. Samtidig måtte jeg ha en åpning rundt ansiktet for å få pustet. Hvis jeg stengte duken helt, klebet den seg til ansiktet pga vinden. Resultatet var at duken ble fylt med snø og at snøen blant annet la seg mellom soveposen og liggeunderlaget, der smeltet den og gjorde soveposen gjennomvåt og ubrukelig. Da klokken var blitt syv på morgenen, gikk jeg inn og la meg på en madrass. Nyttig erfaring var det 'lell.

20. - 23. august 2009

Topptur til de 4 bakre 2000-meterne i Rondane

Dette var en OSI-fjell tur arrangert av Terje. Vi ble en god internasjonal gjeng som dro opp til Rondvassbu torsdag ettermiddag. Etter en vindfull natt i området, gikk vi mot 1233-vannet som ligger ved foten av Digerronden/2016 og i munningen av Langglupdalen. Varmt og klart vær, og vi hadde god tid, så vi tok en tur oppom Veslesmeden/2015 på veien. Ved 1233-vannet finnes det noen herlige leirplasser, og vi var heldige, det var helt tomt. Vi fikk stedet for oss selv.

Lørdag var den store toppdagen, og været var som det skulle være, helt suverent, og det til tross for at værmeldingen var dårlig. Sånn er det med fjellet, det kan være store lokale forskjeller. Vi begynte fra Digerrond-siden, så gikk vi over de to som heter Midtronden/2060/2024 og til slutt opp på Høgronden/2118 og ned i Langglupdalen. Turen tok ca. 9 timer.

Siden Rondane består av gammel, forsteinet havbunn, er steinene mange og fremkommeligheten så som så i brattsidene. Artig var det derfor å se Orvis danse på alle fire, utpå kanten av stup og pisse på vardene. Den eneste konsekvensen var at han fikk slitt potene sine ganske bra, men ikke verre enn at han gikk fra 1233 til Spranget neste dag uten tegn til mén. Da vi kom hjem, haltet han litt. Men det gikk fort over.

Søndag morgen var en vidunderlig morgen. Ved ett øyeblikk skinte solen kun på den flekken av en teltplass vi befant oss på, og det stille vannet foran oss, fargene (som jo er så spesielle for Rondane) og den friske luften, inngjøt nok de fleste av oss med den spesielle stemningen som naturen er så god på.

26. juli 2009

Kommet hjem fra Pasvik

Det tok 36 timer å kjøre fra Kirkenes til Oslo, vel og merke via Narvik og så ned Sverige. Vi kjørte på omgang og tok turen i ett strekk. Ja, en omvei, det er mye raskere å kjøre via Kautokeino og gjennom Finland og Sverige. Men da måtte vi ha vaksinert hundene lenge før vi dro. Det hadde vi ikke gjort. Men lei av kjøre bil ble vi ikke, bare noen timer etter vi hadde kommet hjem, stakk vi innom Huysman Karting i Oslo og kjørte femti runder.

Turrapport med bilder kommer senere, da bildene skal trykkes i et blad først. Under, en smakeprøve.

12. juli 2009

Vi drar til Pasvik i Finnmark

Søndag 12. juli drar vi oppover i John sin Toyota Hiace. Med oss har vi kano, våre to alaska huskyer og to sekker med fjellutstyr, mat og klær - ja, for å tilbringe to uker i Pasvikdalen mellom grensa til Finland og Russland.

Det tar en tre dager å kjøre opp, så før onsdag er vi neppe ute i villmarka, dessuten må Terje hilse på dama si, Inger, og ei venninne, som begge har sommerjobb på Kirkenes sykehus. Deretter ut i naturen for å se hva denne villmarka i Norge har å by på. At vi har med kano, betyr muligens at vi liker padling veldig godt, svært sannsynlig også at det blir en del bæring, men hvem bryr seg om det så lenge man er der ute i det fri! Som vanlig sover vi i hvert vårt telt, som vanlig er sekkene tunge (glade i mat), som vanlig er fiskeutstyret med, selv om vi ikke er så glade i fisk (mest i å fiske, men vi setter stor pris på å fortære kilosørret stekt i steikepanne med setersmør, skjønt i Pasvik er det nok bare hvitfisk som abbor, gjedde, o.l.), skjønt ihvertfall abbor ikke er å forakte.

Det blir spennende å være i Pasvik, hvor det blant er mye bjørn, etter norske forhold, vel og merke. Men vi begge gleder oss også til kjøreturen opp. Vi er tilbake rundt 1. august.

Bildet under er fra Anarjohka og vår første villmarkstur i Finnmark i fjor høst, og viser hvordan vi lever leirlivet. Herlig!

22. - 28. juni 2009

Brekurs på Bødalsbreen for Terje

Hvert år arrangerer OSI fjell, som er den fjellgruppa ved Universitetet i Oslo Terje er medlem av, et grunnnleggende brekurs for sine medlemmer. Denne sommeren med en vri, brekurset ble til gjennom et samarbeid med BSI, som er Universitetet i Bergen sin tilsvarende gruppe, og NTNUI-Fjell, som er foreningen ved nettopp NTNU i Trondheim. Breoppleving (www.bre.no), som er medlem av Norsk fjellsportforum (NF), holdt kurset. Bødalen ligger i tilknytning til Jostedalsbreen, ikke så langt fra Stryn. Det er en ganske bratt brearm, en brearm vi gikk opp og ned hver dag med unntak av fredagen, da vi som et høydepunkt i stedet gikk opp på selve breplatået til Jostedalsbreen og krysset den til vi kom til Brenibba, en nunatakk på 2017 moh. Der fikk Terje nok en 2000-meter, og fortsetter han i det tempoet, vil han ha alle 2000-meterne i år 2097.

>> Mer <<

21. - 24. mai 2009

Femundsmarka i vårdrakt

Hvordan ser Femundsmarka ut i slutten av mai? Det fikk jeg, Terje, lyst til å finne ut, og dermed ble jeg med på en tur stefaren min og en kamerat av ham skulle på. Arild og Anders, som de respektivt heter, skulle inn til Grøtåelva litt nedenfor Grøtadalssetra, et sted særlig fattern hadde vært mange ganger. Tanken var at fisket ville være bra, akkurat i begynnelsen av sesongen. Men nei, der tok vi grundig feil, ikke ett napp. Ikke ett. Løvet sprang ut mens vi var der, og det er vel kanskje sant da, at fisken ikke biter før løvet har sprunget ut. Vi så derimot en del ørret, men de var mer opptatt av andre ting enn våre mepps, mark og sølvkroker.

>> Mer <<

17. - 19. april 2009

John trener hunder i Dovrefjell - Snøhetta rundt

Helgen etter påsken dro John til Hjerkinn med tre kamerater for å trene 4 spann med alaska huskyer. De hadde knallvær og tok like godt turen rundt hele Snøhettamassivet. Det går fort når man har 8 - 12 hunder til å trekke seg.

4. - 13. april 2009

Påsken i Femundsmarka

Påsken tilbrakte vi i Femundsmarka sammen med to hunder. Den ene var Terjes (Orvis), men fordi John ikke kunne ta med seg sin (Ophir), fikk han lånt en for anledningen. Den heter Terk, og var en såkalt trekkhund. Men alene fungerte den dårlig. Han var livredd for å trekke uten å ha et spann å samarbeide med (av den grunn het han vel nettopp ikke Trekk...). Løsningen var å la ham trekke sammen med Orvis, da gikk det veldig bra. Det forsøkte vi først på vei hjem, da han hadde så dårlig selvtillit i begynnelsen at vi lurte på å levere ham tilbake. Vi kom opp lørdagen før palmesøndag og tilbrakte de to første dagene på samme sted ved Femunden, ca 6km nord for Elgå. Kjempevær og behov for en go' gammel slappa'ta, var avgjørende.

Da vi skulle dra videre med kurs for Røvolltjønnan ved Falkfangerhøgda, fikk vi besøk av Fjelloppsynsmannen, en hyggelig kar, som da han fikk øye på restene av bålet vårt, tilfeldigvis informerte oss om at boten for å felle et tre i landskapsvernområdet eller i selve nasjonalparken, er 6,000 kroner. Han fortalte videre at han hadde gitt 12 slike bøter allerede. Dessuten opplyste han at han hadde talt 130 nyfelte trær langs Røavassdraget bare ifjor, og at dersom det fortsetter, vil området bli tilrettelagt med dedikerte oppmurte bålsteder, utedoer og strenge regler for hvor man har lov til å slå leir og brenne bål. Dessuten vil det kun bli lov å bruke tilkjørt ved. En sånn utvikling vil vi ikke ha, og oppfordringen lyder: Ta kun kvist som ligger på bakken når dere skal fyre bål, og vær glade for den lille varmen det gir! Et lite bål er nok til å smelte litt vann, eller koke kaffevannet. Vær fornøyd og bevar Femundsmarka!

Da vi endelig kom av gårde, tok John veien ut på isen for å komme inn på sporet som gikk opp i skogen noen hundre meter lenger borte. Jeg skulle ta en snarvei og gikk rett gjennom skogen. Snøen var råtten, og med en sekk på nesten 30 kg på ryggen, stod skia i en U da jeg gikk bortover. Det gikk treigt, og John stod og ventet. Da jeg endelig kom frem til sporet, merket jeg at den høyre skien hadde en stor klump med snø under seg, eller det var i hvertfall det jeg trodde. Jeg fikk ikke av klumpen og så nærmere på skia. To ganger måtte jeg se. Skien hadde knekt!

15. mars 2009

John trener hunder for Robert Sørlie

Denne helgen trente John hunder for Robert Sørlie i de dype granskogene rundt Hurdal. På bildet ser du John på vei over Øyangen.

26. februar - 1. mars 2009

Slappa'ta i Femundsmarka

Den siste helgen i februar skulle vi på død og liv tilbringe i Femundsmarka. Vi dro opp torsdag kveld, og det vel sent, skulle det vise seg. Da vi endelig kom til et egnet sted langs Femunden hvor vi kunne slå opp teltene, var klokken halv tre på natta.

4. - 9. februar 2009

John er frivillig hjelper på Femundløpet

John ville ha et innblikk i verdens største hundekjørerløp og stilte opp som frivillig. Det ble lite søvn fra han kom opp dit onsdag 4. februar til han dro hjem fem dager senere. På bildet til høyre ser vi Robert Sørlie.

22. - 25. januar 2009

Terje arrangerte tur til Snøhetta for OSI fjell

Jeg var med for 3. gang til dette majestetiske massivet i Dovrefjell. En gang ble Snøhetta regnet for å være Norges høyeste fjell. Det er det ikke, selvsagt. Men for høyt ble det lell for denne gjengen fra fjellgruppa ved Universitetet i Oslo. Dårlig vær på toppdagen var årsaken. Akkurat som ifjor. Bilder kommer.

4. - 7. desember 2008

John og Terje på førjuls-slappa'ta i Trysil

En kamerat av oss som heter Eirik har en hytte på Trysilfjellet. Der var vi ifjor, der var vi år. En fin måte å tilbringe førjulstiden på. Mens det ifjor var knallvær og bare overkropper i sola, måtte vi denne gangen beholde klærne på, men uten at det la noen demper på stemningen.

>> Mer <<

20. august - 16. september 2008

Én måned i Finnmark med hund og kano

Tidlig i 2008 bestemte vi oss for å dra på en for oss en skikkelig langtur. Finnmark virket mest forlokkende, og dit dro vi. Før vi satte våre bein i Norges nordligste fylke, måtte vi forberede oss en smule. Jeg skulle dessuten kjøpe meg en hund og gå gjennom en del prøvelser i så måte. Hunden, som er en alaska husky og heter Orvis, var fire år gammel da jeg hentet den 21. juli. Etter en uke på Nord-Møre hos dama mi sine foreldre, dro jeg til Børgefjell sammen med en kamerat (se 2. august) for både å trene beina og bli vant til å ha med meg hund på tur. På veien opp kjøpte jeg en Laikakløv på 30 liter, hvor forøvrig hver liter kostet like under 80 kroner, og som sådan er hver liter like billig som middels vin fra Argentina. John brukte tiden på å jobbe inn penger og investerte i en Ally elvekano. Utover det å kjøpe noe utstyr vi manglet, brukte vi ikke så mye tid på forberedelsene til turen. Vi så på karta ved en tre, fire anledninger og diskuterte litt om vi skulle gå fra vest til øst eller sør til nord. Dessuten bestemte vi oss for å bruke Karasjok som rasjoneringssted. Men utover det planla vi veldig lite.

Vi endte opp med å gå fra Sihccajávri fjellstue like ved finskegrensen til Porsangerfjorden i nord via Anarjohka, Iesjohka og Stabbursdalen, de to sistnevnte områdene med kano. Altså to etapper, én til fots og én via elver og vann. Bikkjene skulle være med hele tiden. Den 20. august satte vi oss på flyet på Gardermoen og dro nordover.

26. juli - 2. august 2008

Én uke i Børgefjell sammen med Eirik

Både som en forberedelse til Finnmarksturen som står for døren og som en ferie i seg selv, dro en kamerat, som heter Eirik, og jeg - Terje - til Børgefjell. Det var første gangen vi besøkte området og vi hadde store forventninger. Med meg hadde jeg Orvis, min nye hund, som jeg hadde hentet 22. juli. En flott alaska husky på fire år. Hele uken skulle vise seg å bli varm som hvilken som helst sydenferie. Kun ett regnskyll, kjapt og intenst, resten var blå himmel, sol, mygg - og ikke minst fisk. Det som overrasket meg mest, var at Børgefjell var så karrig og vegetasjonsløst. Men da vi kom ned i Viermadalen, skjønte jeg at det var et godt sted å være.

10. - 12. mai 2008

Terje og John med kano i Østmarka

I april hadde vi bestilt flybilletter til Finnmark. Avreise 20. august med retur rundt 20. september. Den andre etappen i Finnmark ønsket vi gjøre med kano, men siden bikkja til John, Ophir, aldri hadde vært i en kano før, ville vi gjerne sjekke hvordan den reagerte før vi dro. Derfor tok vi en helg i Østmarka, dessuten var det jo pinse...

>> Mer <<

1. - 4. mai 2008

På en bortgjemt kolle i Nordmarka

I et forsøk på å ta en liten pause fra hverdagen, dro vi på en ordentlig slappa'ta-tur i nærheten av der vi bor. Det ble Nordmarka, nærmere bestemt på en høyde med god utsikt og fire dager med bål under presenning, og, må jeg tillegge, der den andre dagen nesten utelukkende gikk med til å ligge i soveposen. Den dagen var det kun yr og tåke, snøen lå fremdeles i felter med råtne fonner, og det fantes ingen verdens grunn til å gjøre noe som helst. Bortsett fra litt vedhugst, lyttet vi til orrhanens ville klukking. Han satt gjerne i toppen av en furu et stykke til venstre for oss. Stolt fugl, utrolig mye vår i den lyden!

Deretter kom godværet og varme. Snøen smeltet overraskende fort, som om vi var vitne til selve overgangen fra vår til sommer. Også orrhanen ble stille. Så kom en gjest, Siri, ei venninne av John, med sin sibirske husky. John hadde med seg Ophir, og det ble jo en lek eller to dem imellom, men knapt noe mer. Ophir liker som kjent å slappa'ta. Vi fikk også sett på det nye teltet til John, Auriga fra Exped. Et veldig praktisk og godt telt å være i, med to innganger og tilhørende fortelt. Høyt under taket. Vi skal jo til Finnmark i august og utstyret må være i orden. Vi skal forresten sove i hvert vårt telt, vi mener begge det er det beste på en så lang tur.

>> Mer <<

17. - 20. januar 2008

Snøhetta - toppen som ble borte

Den største utfordringen med Snøhetta i januar er å få rimelig godt vær så en topptur blir verdt å gjennomføre. Det var andre gangen fjellgruppa ved Universitetet i Oslo (OSI-fjell) tok turen til Snøhetta i januar med dette for øye, og den gang ei.